The Wiki Leaks are important, the reactions are frightening

WikiLeaks Betrayed by Amazon, Visa, Mastercard
This is a must-read if you care about future and freedom.

The outrageous behavior of Amazon, Visa, Mastercard, and PayPal directed at WikiLeaks represents a much greater threat to a free world than any of the alleged security breaches from Julian Assange.

Kanskje det er på tide å se mer på reaksjonene på Wikileaks enn på Wikileaks?
Dette kan (vil) få alvorlige følger. Jeg har i flere år opplevd at Master/visa sperrer meg fra å laste ned lovlig musikk - etter press fra musikkindustrien.
Nå har det gått ett langt skritt lenger.
Hva hvis Master nekter meg å betale for Wimp siden Master er kjøpt av Apple?
Vi er i ferd med å privatisere våre betalingsmidler etter hundreår med nasjonale banker og mynter. Et norskt sosialt demokrati har akkurat foreslått å forby kontante pengetransaksjoner større enn NOK 10 000.
Jeg ønsker ikke et nasjonalt kredittkort utstedt av Norges Bank, men det er kanskje på tide å sette søkelys på de som snart har et avtalt monopol på verdens pengetransaksjoner?
Å betale med penger pleide å være gratis (selv om det er dyrt å både trykke pengene og frakte dem i pansrede vogner).
Å betale med virtuelle penger er dyrt (selv om de ikke må trykkes eller fraktes).
Det minste vi kan gjøre er å stille krav til noen som snart kan dominere denne klodes økonomiske transaksjoner.
Betalingsformdling til alle - inklusive Wikileaks.
Er vi i ferd med å bytte ut frihet med innbilt sikkerhet?

Du kan lese mer på blogs.villagevoice

Why the revolution will not be tweeted

Det begynte med Marit Slotnæs sin kommentar "Samtalens tynne tråd" i Morgenbladet, om sosiale medier og hvorfor hun ikke deltar i disse. Hun opplever at sammenblandingen av offentlige og private samtaler forringer kvaliteten på begge. At det usedvanlige og originale blir uutholdelig trivielt. Kanskje riktig og ihvertfall tankevekkende.
Men denne kommentaren førte meg videre til noe enda mer tankevekkende. Et essay i The New Yorker hvor Malcolm Gladwell resonnerer (godt!) for at revolusjonen ikke vil bli twitret. Hvor det skilles mellom strong-tie og weak-tie connections, hvor det hevdes at "Al Qaeda was most dangerous when it was a unified hierarchy. Now that it has dissipated into a network, it has proved far less effective."
Hvis du er opptatt av social-media vs. social-change: Dette er verdt å lese.

The instruments of social media are well suited to making the existing social order more efficient. They are not a natural enemy of the status quo.

link: Twitter, Facebook, and social activism : The New Yorker

Om retten til å eie og kunne parkere sin egen bil i nærhet til egen bolig

Jeg trodde, som de fleste andre, at det å bo i by måtte medføre store parkeringsproblemer - også for egen bil i nærhet av egen bolig. Etter flere besøk i København forstår jeg nå at problemene kan løses med beboerparkering. Oslo har hatt en prøveordning med dette, men politikerne går nå imot en permanent ordning. Dette på tross av at de aller fleste er fornøyde med resultatene.
Den endelige avgjørelse vil bli tatt i et bystyremøte den 27. oktober. Derfor dette brev til medlemmer i samferdselskomitèen i Oslo:

Jeg elsker Oslo, jeg bor sentralt i Oslo, men finner det nå vanskelig å opprettholde mitt borgerskap i denne by.

Jeg skriver dette fordi:

• Det ikke lenger er mulig å kombinere det å ha bil med det å ha boligadresse i sentrale boligstrøk i Oslo. 
• For å gi mitt bidrag til at en svært viktig prosjekt, Beboerparkering, blir videreført og utvidet.

Etter å ha tilbrakt deler av sommeren i København, riktignok som gjest (med egen bil) kan jeg konstatere at denne millionby faktisk har en parkeringsordning som fungerer. Både for tilreisende og beboere.

Stor er derfor undringen når jeg returnerer til egen hjemby og egen bolig. Jeg satte umiddelbart mitt håp til den prøveordning med beboerparkering som hadde startet i Oslo. Etter å ha sporet opp den nødvendige informasjon ble undringen enda større. På tross av nesten entydige gode erfaringer er byrådet innstilt på ikke å videreføre ordningen(!)

Både Urbanets Analyse, "Evaluering av prøveordning med beboerparkering i indre Oslo" og Byrådssak 73/10 "Evaluering av prøveordning med beboerparkering i Oslo" viser til svært positive resultater. Både beboere og næringsdrivende er i hovedsak svært positive til resultatene i prøveperioden.

Likevel konkluderer innstillingen til byrådet med at prøveprosjektet ikke bør videreføres. Begrunnelsene for dette er svært kortfattede: 

• De vil føre til en kraftigere beskatning av tilreisende bileiere. 
• Det eksister ikke nok plasser for beboerne til å gjennomføre ordningen.

Den første begrunnelsen kan være riktig - forutsatt at størrelsen på gebyrene  ikke settes ned når antallet betalte parkeringsplasser økes. Likevel må dette veies opp mot behovene til de innbyggere som visserlig bor i byen mot behovene til de besøkende. Dette er en politisk vurdrering som krever politisk handlekraft.

Den andre begrunnelsen kan tilbakevises med en grundig, kritisk gjennomgang av eksisterende gateareale.

Jeg har selv foretatt en opptelling av antall lovlige vs. antall mulige parkeringsplasser i umiddelbar nærhet av min bolig i Vika. Tallene viser at over et areale på tre kvartaler kan antall parkeringsplasser utvides med 50% - uten at fremkommelighet for verken vanlig trafikk eller utrykningskjøretøyer hindres.

Antallet parkeringsplasser kan utvides med enkle håndgrep. mange av de plasser med strenge parkeringsrestriksjoner eller med totalt forbud mot parkering (i praksis forbud mot stopp) er innført av politiske grunner og ønsket om å redusere biltrafikken. Innføring av beboerparkering vil ikke øke biltrafikken, den vil tvertimot minske besøkende trafikk og sikre beboerne det resten av Norges befolkning tar som en selvfølge: Retten til å eie og kunne parkere sin egen bil i rimelig nærhet til eget bosted.

Denne illustrasjon viser dette:

Grønne tall viser lovlige parkeringsplasser (24 timer), røde tall viser enten plasser belagt med forbud for dagparkering eller forbud mot parkering døgnet rundt.

København har innført beboerparkering i hele indre by. Indre by er delt i tre enkle, fargekodede soner og parkering er tillatt i ubegrenset tid for både besøkende og beboere. Besøkende (både utenfra og fra andre bydeler) må betale på oppstilte betalingsautomater, mens bydelens egne beboere fritt kan parkere på de samme plasser mot å betale et årlig gebyr.

Ordningen fungerer utmerket, i den siste tiden har København til og med tatt skritt for å utvide antallet parkeringsplasser på gateplan med en fornyet parkeringsstrategi.

I mitt beboerstrøk er det nå knapt mulig å finne en parkeringsplass  på noen tid av døgnet. Det er vanlig å bruke mellom en halv og en hel time for å kunne parkere sin egen bil i rimelig næhet til egen bolig.

I tillegg har situasjonen blitt klart forverret i løpet av de siste årene: Nye parkering-forbudt skilt blir satt opp med jevne mellomrom - uten at vi beboere, som visserlig kjenner trafikkforholdene best, ser noen rasjonell begrunnelse for disse.

I mitt tilfelle er konklusjonen klar dersom beboerparkering ikke vedtas og utvides til å gjelde både hele døgnet og hele området innenfor Ring 2: Jeg vil se meg tvunget til å flytte ut av Oslo. 

Jeg trodde at målet er å bevare levende bydeler og at våre valgte Oslo-politikere sto for en god sentrums-politikk? 
Jeg etterlyser politisk handlekraft i denne svært viktige sak.

Nok en gang får vi ikke se hva vi diskuterer!

Det samme skjedde i 2006. Norsk opinion fikk ikke se de tegninger den hadde så sterke meninger om (mitt første innlegg på denne bloggen i februar 2006 inkluderte faktisk disse såkalte Muhammed (fred være med ham) tegningene).
Nå skjer det igjen Dagbladet har, med mer eller mindre gode grunner, publisert denne tegningen. Norske muslimer (fred være med dem) går igjen på barrikadene og det norske folk uttaler seg om en tegning som de færreste har sett. Tegningen debatteres på både NRK og TV2 uten at den omstridte tegning vises. Solid grunnlag for egne meninger?

Men mer interessant er kanskje bakgrunnen for tegningen. Den ble tegnet av en ung jødisk kvinne, Tatiana Soskin, i 1997. Da hun forsøkte å henge opp tegningen i et israelsk supermarked ble hun arrestert av israelsk politi og tiltalt for rasisme. Resulatet var at hun ble dømt til to års fengsel for en karikaturtegning. Dette sier vel mye om ytringsfriheten i det tross alt mest demokratiske land i Midt-østen? Og denne historien burde vel være interessant for norske medier akkurat nå? Du kan lese mer om Tatiana her.