OK, jeg innrømmer det. Jeg har vært "selvstendig" i mer enn 25 år. Det må være norgesrekord i å fraskrive seg elementære sosial rettigheter. Ingen dagpenger, nesten ingen sykepenger, ingen rett til permisjon, ekstrem skattelegging, kriminell mistenkeliggjøring.
Og idag har Long Litt Woon signert et innlegg på dette i Aftenposten.
Her går det frem at regjeringens nye lovforslag for AFP i privat sektor innebærer at AFP skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet - med mindre man er selvstendig næringsdrivende.
Etter nylig sykmelding (den første på 28 år!) og nedsatt arbeidsførhet var ny pensjonsordning et håp. Da gjenstår bare to muligheter: Danne AS eller minske kostnader radikalt (les utlendighet). Gode råd?
Her er Long Litt Woon sitt innlegg i Skattebetaleren nr.3-2009:
Finansminister Kristin Halvorsen arbeider iherdig for å utjevne forskjeller i Norge. Men det ser ikke ut som om urimelig for- skjellsbehandling av selvstendig næringsdri- vende i forhold til andre yrkesutøvere er på hennes agenda. Dette er både uklokt og uproduktivt.
I medier er det gjerne store bedrifter, som Aker og andre, som får besøk av stats- ministeren når de skal feire et jubileum. Små og mellomstore bedrifter er usynlige i mediebildet – og i politikernes hoder. De er som veggpryd når fru Brustad flørter med fi- nanseliten på dansegulvet.
Når finansministeren forsøker å dempe sjokkvirkningene av den globale finans- og økonomikrisen ved å dele ut krisepakker i milliardstørrelse, ekskluderer hun 140.000 selvstendig næringsdrivende fra den fore- slåtte konjunkturavhengige skatteletten. Prinsippet om likebehandling ofres, samti- dig som de som skriker høyest får skredder- sydd krisehjelp.
Men selvstendig næringsdrivende er en del av ryggraden i norsk næringsliv; små og mellomstore bedrifter står for omtrent to tredjedeler av sysselsettingen i næringslivet og 55 prosent av omsetningen. I 2008 økte antall nyetableringer med over 30 prosent i forhold til året før. Det næringsdrivende trenger er ikke først og fremst gullkort og gratis penger fra finansministeren, men bedre arbeidsvilkår. Her kommer skatte- spørsmål inn.
Lønnsmottakere kan velge mellom min- stefradraget og å trekke fra faktiske utgifter. Selvstendig næringsdrivende kan bare trekke fra faktiske utgifter. Når lønnsmotta- kere tjente 186.200 kroner i 2008, kan de trekke fra minstefradraget i sin helhet. For 2008 utgjør dette 67.000 kroner. Minste- fradraget har økt jevnt og trutt gjennom årene; i 2000 var minstefradraget maksi- malt 36 600 kroner.
Næringsdrivende skattes hardere enn lønnsmottakere med tilsvarende inntekter; samtidig kommer de dårligere ut med hen- syn til trygderettigheter.
Selvstendig næringsdrivende betaler skatt av hele overskuddet – enten det tas ut som «lønn» eller ikke. Og i tillegg betaler de høyere skatt av det som regnes som perso- ninntekt. Dette er selvstendig næringsdri- vendes trygdeavgift. Hvis næringsdrivende ønsker seg sykeforsikring som ligner noen- lunde det som vanlige lønnsmottakere har, må de betale for det i tillegg. For at denne ekstra sykepengeforsikringen hos NAV skal være selvfinansierende, har satsene økt fra 2008 til 2009; for 100 prosent sykepenger fra 1. dag er satsen økt til 10,5 prosent.
Det er vanskelig å forstå hvorfor skattesy- stemet systematisk forskjellsbehandler selv- stendig næringsdrivende og andre yrkesutø- vere. Regjeringen bør snarest fjerne denne urimelige forskjellsbehandlingen mellom selvstendig næringsdrivende og lønnsmotta- kere. Selvstendig næringsdrivende bør ha rett til «næringsfradrag» på linje med min- stefradrag for lønnsmottakere. Rett til dag- penger, og til omsorgspenger for å passe syke barn, bør også være en selvfølge.
Hva er det som driver selvstendig næ- ringsdrivende?
Ifølge Statistisk sentralbyrå trives selv- stendig næringsdrivende gjennomgående bedre på jobb enn ansatte. Især gjelder dette selvstendig næringsdrivende kvinner.
Kan det være denne mertrivselen som gir grunnlag for ekstraskatt?
