Norway - the Country of the Blind?

Trodde du at bøker var momsfrie?
Nei, det almene fritaket for bøker under merveriavgiftslovens §16 nr. 8 er kun ment å beskytte det trykte norske ord.

Sjekk bare forskrift om gjennomføring av avgiftsfritaket for bøker: I § 2 nr. 15 heter det at

"samlinger av billedtrykk o.l. når sidene er uten tekst eller bare angir stedsnavn, personnavn eller betegnelser, korte instruksjoner eller lignende"

ikke er omfattet av avgiftsfritaket.

I motsetning til andre trykte, norske bøker er fotobøker ikke fritatt for merverdiavgift!

Så nok en gang blir et visuelt uttrykk behandlet som mindre kulturelt, mindre verdifullt enn et litterært.
Nok en gang blir skattebetalte advokater satt til å bruke verdifull tid på å tolke hvor mange regler som får plass på en nålespiss. Les bare hva som utredes om "Spørsmål om tre skoleårbøker omfattes av avgiftsfritaket for bøker"

Jeg skal ikke ta opp miljøvennlige eBøker (de er selvsagt ikke fritatt for moms), men vil påpeke at nettop rikt illustrerte bøker, spesielt fotobøker, snart kan være de eneste bøker som har en fremtid på papir.

Og i denne fremtiden vil tradisjonelle forlag og opplag spille en stadig mindre rolle. Hvorfor trykke et stort antall for deretter å dumpe restene på et eller annet mammutsalg når bøker idag kan trykkes etter behov uten ekstra kostnader? Akkurat som du gjør det på skriveren hjemme. Du føler deg ikke tvunget til å skrive ut flere eksemplarer på en gang bare fordi det da blir billigere hvis du senere skulle trenge flere?

Dette kalles Print-On-Demand ( hvafornoe på norsk ? ). Idag svært miljøvennlig og effektivt.

Hva sier regelverket om dette?
Mye tyder på at bøker trykket i små opplag, for eksempel 1 - en, ikke omfattes av fritaket.
Rykk tilbake til start ...

Men dette er ikke alt.
Trodde du at kunstfotografi var momsfritt? Det er jo både malerier og litografier?

Tenk nytt. Tenk Norsk:
Finansdepartementet har i brev av 6. februar 2004 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 truffet følgende vedtak om fritak for merverdiavgift ved innførsel om omsetning av kunst i form av fotografier:

"For å likestille kunstneriske fotografier med malerier og litografier, har Finansdepartementet besluttet å gi et unntak med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 slik at kunstneriske fotografier skal behandles som kunstneriske verk etter merverdiavgiftsloven §§ 5 første ledd nr. 1 bokstav a og 63 annet ledd, jf. forskrift nr. 108. For at et fotografi skal anses som et kunstnerisk fotografi etter merverdiavgiftsregelverket må det være tatt av kunstneren, fremkalt av kunstneren eller under dennes oppsyn, signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 30, uansett formater og underlag. ... Omsetning og innførsel av fotografier for øvrig vil fortsatt være merverdiavgiftspliktig."

Aha! Fotografiet, som i sin natur kan og bør leveres i store opplag uten at kvaliteten forringes, betraktes som Kunst når opphavsmannen agerer kommersielt og reduserer opplaget for å oppnå høyere priser.
Hva om det samme gjaldt bøker? At alle bøker med et opplag på mer enn 30 eksemplarer ikke er fritatt for moms?

Det er velkjent at Norge har huset få visuelle kunstnere, det er velkjent at Norsk design har ligget langt tilbake for land som "det er naturlig å sammenligne oss med".
Kan det være fordi hele vår nasjonsbygging på slutten av 1800-tallet baserte seg sterkt på forfattere? Og norske forfattere forfattere har alltid foraktet form, innhold skal det være...

Vi redder ikke verden ved å fjerne §2.18 i forskrift nr 19. Til gjengjeld krever det bare et pennestrøk.

Og mens dere holder på: Fjern §2.12 også! Da blir også noter uten sangtekster avgiftsfrie...

Jeg skriver ikke dette fordi regler som dette overrasker meg. I dette landet er vi tross alt vant til at lover og forskrifter - spesielt de siste - utformes med sterke interesseorganisajoner og lobbygrupper i ryggen.

Jeg skriver dette fordi jeg reagerer på at ingen reagerer på unødvendig kompliserte og diskriminerende bestemmelser som dette.
Er de alle de som burde reagere trygt skjermet under vingene til vårt altomfattende kulturdepartement?

EFTERTANKE:
Selvsagt vet vi at alle i et organisasjonssamfunn slås for sin egen moms-sats på akkurat deres varer. I øyeblikket har vi fire - 4 satser. Hvorfor ikke en lavere, flat sats på altsammen? Mye enklere.
Lik moms for alle!
Men da må vel grunnloven forandres - jeg går for pennestrøket.

Eureka! Ni enkle steg for selvstendig arbeide ved siden av pensjon!

Ja, etter å ha snakket med mine advokater har jeg forstått at det ER mulig, men bare etter at disse enkle og lite tidkrevende grep har blitt tatt:

• Opprett et AS eller NUF.
• Meld firmaet inn i NHO.
• Ansett deg selv.
• Meld deg selv inn i LO.
• Opprett en fagforening.
• Meld deg selv inn i denne.
• Opprett en tariffavtale mellom din fagforening og ditt firma, denne må inneholde en avtale om avtalefestet pensjon.
• Ta kontakt med et forsikringsselskap for å tegne en pensjonsavtale.
• Vær ansatt i ditt eget firma i minimum syv av de siste ni årene før du ønsker utbetaling av pensjon (er du født mellom 1944 og 1951 kreves det bare 3 av de siste 5 år).

Husk at det enkle er ofte det beste!

Det er nå klart: Selvstendige blir enda en gang grovt diskriminert

Jeg er forbannet, men ikke overrasket over at Ot.prp. nr. 111 - 'Om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor' overhodet ikke nevner verken ordet selvstendig eller næringsdrivende. Ikke en eneste gang... Til tross for at det er mellom 150 og 300 000 av oss i dette landet (de vet ikke engang antallet).
Noe som betyr at vi ikke vil kunne benytte den egentlig selvfølgelige ordningen med at løpende inntekt ikke trekkes i pensjon (det betyr jo bare mer utført arbeide og større inntekter til vårt store felles beste!).

Enda en gang skal folk som velger å klare seg selv straffes - samtidig som de samme straffende myndigheter presterer å oppfordre til såkalt gründer-virksomhet. Er dette for å minske fremtidige utgifter? Flere 'gründere', større inntekter og billigere forpliktelser?
Men de HAR klart å pakke det inn, sitat:

'Som etter gjeldende regler, forutsetter retten til AFP etter forslaget til ny lov at arbeidstakeren kan regnes som yrkesaktiv på uttakstidspunktet og dessuten er i arbeid i en bedrift som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon. ...... I tillegg kreves at vedkommende har vært omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon i minst 7 av de siste 9 årene før vedkommende fylte 62 år.'

Dette er vel klart nok?
Det er bare å sjekke lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor ...